- Bruken av Rayban-kopier innendørs
- Palestinaskjerfets stadig minkende symbolverdi
- Hvorvidt ’indie’ kan være en sjanger
I informasjonsskrivet til studentmediekvelden på Chateau Neuf, 13/8-09, kan man lese følgende: ”Vi begynner kvelden med en panelsamtale om hipstermediene. Trengs de? Er det god journalistikk? Hvorfor skriver alle om de samme platene og de samme bytrynene?”* Det er fristende å gjøre det enkelt for seg selv og svare systematisk på hver enkelt setning. (Ja vel. Nei. Nei. Fordi journalistene kommer rett fra videregående, kjenner hverandre og har en begrenset horisont.) Dette løser ingenting.
Etter ’panelsamtalen’ skulle publikum komme opp og stille spørsmål. Det gjorde de ikke. I stedet kom de opp og uttrykte sitt raseri mot ’hipsterne’, ikke rettet mot noen spesielle, selvsagt. Noen debatt ble det heller ikke, da det ikke fantes noen potensielle motdebattanter siden ingen egentlig ble stilt til ansvar. Dette er oppsummerende for de fleste ’diskusjoner’ som oppstår rundt begrepet. Som Adbuster skrev i sommer,** kan man gjerne være på en fest full av hipstere, men man er ingen hipster selv. Førstepersonshipsteren oppstår bare på ironiske premisser, og da med et fårete smil. Hvilken hensikt har da dette, enten man velger å angripe eller forsvare betegnelsen?
Kommentarfeltet printscreenet fra en bildeserie på oslonights.no kan være nyttig for å vise hvor galt det kan gå.***
’Jørgen’ representerer her et klassisk eksempel på kategorien ”surgmaget, post-ironisk” kommentator, som tross sin åpenlyse forakt for hele fenomenet, velger å investere tid i å dele sine meninger. Han lenker dessuten til en hipsterkritisk artikkel fra Adbuster (som jeg også har referert til). Innenfor ’hipsterdebatten’ kan man kanskje (spekulativt) tenke seg at ’Jørgen’ representerer dem som slår ned på ikke-politisk bruk av palestinaskjerf og det faktum at innendørs bruk av solbriller svekker synsmulighetene. (Denne rasjonaliseringen av klesplagg og accesories vil i de fleste tilfeller slå tilbake på en selv, men det er en annen ’diskusjon’.)
’Anonym’ faller inn i kategorien old school-ironisk, og med åpningen ’oooh’ etterfulgt av ’jævla hipster’, posisjonerer han seg langt unna ’Jørgen’. Det kan virke som han prøver å latterliggjøre ’Jørgen’s engasjement, noe som kan forsvares helt til vi begynner å tenke på ’Anonym’s egen tilstedeværelse.
’elise’ representerer mye av det jeg finner deprimerende i denne ordvekslingen. Ved å først ta del i ’debatten’ og deretter slette sitt bidrag, står hennes digitale spor igjen som en forvirret kommentar i et mylder hun angrer på at hun deltok i. Vi kan bare spekulere i hva hun først skrev. Kanskje hun, som meg, poengterte ’Jørgen’s mulighet til å styre unna nettstedet og finne seg en viktigere kamp å kjempe. Kanskje hun kritiserte ’anonym’ for å ikke stå fram med fullt navn i en så kontroversiell uttalelse, eller kanskje hun bare ville gi et kompliment til et en t-skjorte fra bildeserien. Poenget er uansett at hun angret, hun slettet kommentaren sin, og ble deltakeren som i ettertid fant sine bidrag for dårlige. ’elise’ er, som alle andre i denne ordvekslingen, et offer, uansett hvilken side hun havner på.
Det går en ond sirkel her, uavhengig av antall (selv)bevissthetslag. I forvirrende nivåer av ironi fortsetter vi å definere og angripe hverandre, og nører opp under det velkjente (ironiske?) selvhatet som blomstrer på blogger skrevet av og for hvit middelklasseungdom,**** som blindet av en lite troverdig relativisme konstruerer irrelevante ordvekslinger, fremfor å ta del i en mer seriøs ’verdikamp’. Dette fører til apati og selvbedrag og leder oss vekk fra et av de viktigste spørsmålene vi står overfor i dag: Hvorfor er vår generasjon i ferd med å vokse opp som visjonsløs og usympatisk?
Det er et annet alvorlig aspekt ved denne hipsterdefineringen. I dette fraværet av substans sier vi implisitt at det å være i opposisjon, det å representere noe annet, er bare en midlertidig fase, nærmest et skuespill, før vi ’trer inn i de voksnes rekker’, og forholder oss til de mest absurde banaliteter (bensinavgifter, god stemning, kulturelt påfyll, julebord etc.) som om dette er konsepter vi ikke kan gjøre noe med. Som om vår egen framtid allerede er ferdig utmeislet og utenfor vår kontroll. I stedet for å ta tak i dette, markerer vi vår innholdsløse opposisjon gjennom flås som selv reaksjonær gammelmannsvisdom kan slå sprekker i. (Skjerp deg, gutt!) Smaker ikke hele denne ordvekslingen litt flaut i møte med dem som ikke forholder seg til den?
I stedet for å innbille seg selv at det er en verdikamp som utkjempes her, og deretter angripe (eller forsvare) alt som oppfattes ’hipstersk’, ligger løsningen i å overse hele ordvekslingen. Vi burde unne oss selv å etterstrebe en mer oppriktig og empatisk væremåte.
((((((Etterord. Mitt første møte med ordet var i min lokale ten-sing-gruppe hvor jeg vokste opp. Vår ungdomsleder var en ressurssterk, kjekk 23-åring, velkledd, velartikulert og med urbane referanser. Vi sa til ham, alltid med et ’smil på lur’ riktignok, at han kunne ’komme seg tilbake til Oslo og drikke kaffe latten sin’. Ja, vi sa faktisk dette, men vi var ganske unge den gangen, og i tillegg var det rundt 2001, og mange etablerte kontinentale konvensjoner (som espressobasert kaffe, web2.0 og ’kudos’) hadde ikke rukket å innta vår hverdag. Vi fant også ut at han jobbet som bartender.
Kameraten min kalte ham en hipster, og etter hvert gjorde jeg det selv, for jeg tenkte at det var beskrivelsen på en som var eller ville være ’hip’ og kul, slik jeg også fortsatte å bruke merkelappen senere. Vi så veldig opp til ham, og når jeg tenker etter gjør jeg det fremdeles. Jeg har møtt ham i ettertid og funnet ut at baren han jobbet i, og delvis også drev, var Internationalen, og selv om jeg ikke tror han la skjul på sin religiøse tro, følte han kanskje at han levde et slags dobbeltliv de onsdagene han tok lokaltoget ut til vår menighet mens han hørte på en egenkomponerte mixteiper på SONY MZ-R700.*****))))))
---
*http://studio.studentersamfundet.no/program/event/2815
**http://www.adbusters.org/magazine/79/hipster.html
***Oslonights.no er en nettside som fotografer mennesker som tilsynelatende legger en viss prestisje i valg av klær og signalene/assosiasjonene/referansene disse plaggene er ladet med. Dette utdraget er hentet fra http://oslonights.blogspot.com/2008/08/dj-anonymous-juicy-club-bl-saturday.html Jeg ble en gang fotografert til denne nettsiden. Noe utilpass svarte jeg ja og stilte meg affektert opp. Fotografen var en sommervikar og bildet kom aldri på trykk. Dette står igjen som en av de tristeste opplevelsene i livet mitt.
****http://stuffwhitepeoplelike.com/
*****http://www.minidisc.org/part_Sony_MZ-R700.html
